Øyet der ser

Foto`s fra mine reiser til og fra Beitostølen, hvor jeg henter og bringer energi inn i Bitihorn, og mine møter med Margit Sandemo.

Min mor fra tiden i Sibir. Enjoy!

 

 

 

 

 

 

 

Hver gang stopper jeg innom Lyskapellet, hvor alteret står på linje rett mot Jerusalem. Her ligger alltid bibelen slått opp for meg med nøyaktig den beskjeden jeg skal ha. Av og til er det salmeboken. Nå er ikke jeg relegiøs, men dette er blant annet også den måten vi kommuniserer.  Ofte går jeg igjennom sermonier her med både Far, Sananda, Maria, Maria Magdalena, Erkeengel Michael og Marcello Haugen blant annet. 

 

 

 

 

Keiseren.

Skjulte katedraler og indre landskap. Ufoer og Moderskip. 

Keiserinnen.

 

Gjenforening av Keiseren & Keiserinnen. 

 

 

Stein nøklene mine.

Vakre Fagernes, min fødeby.

 

 

 

Margit Sandemo mottar min kanaliserte bok; Sjelssangen, av Sananda.

 

 

Fra nå av og fremover blir det lite blogging om min store indre reise og mer fra sted til sted ettersom vi nå skal reise rundt med "The Voice of Sananda" og holde live seminar.

For interesserte ta kontakt pr. meil; heidiberg@hotmail.no.  Ser frem til å møte dere alle.

Se gjerne min YouTube side; heidibergnorway; The Voice of Sananda. 

 

 

See you on the road with; The Voice of Sananda.

 

 

 

From heart to heart, Heidi. 

 

 

 

 

Watch us on Youtube:

https://www.youtube.com/watch?v=u5QjNHRmYDE&t=354s

 

 

Altet

 

 

 

Alle har vi hver vår livs saga i våre hjerter. Frem til nå har jeg fortalt dere mye om meg selv, men egentlig ingen ting. For sannheten er ofte den vi unngår i det lengste, dekker over og kanskje en dag når den ikke smerter så mye mer, vil jeg kunne dele den med noen. For enhver livs saga, visdom av erfaringer kan hjelpe en annen eller flere- ja, gjerne et helt samfunn. Min harde reise startet allerede før jeg ble født og innen jeg var fire år gammel var jeg allerede tvunget, til å forlate min fysiske kropp og væren, da det ikke var trygt lenger. Å leve hele sitt liv ved siden av seg selv og som en observatør og tilsynelatende deltager og være utrygg hvorhen du er, som et høyfrekvent "vesen" senket ned i tyngre og tyngre frekvent energi, da blir verden for stor og man gjør alt man kan for å gjøre den så liten som mulig.

Å være jordet ble vanskelig for meg. Veldig vanskelig. Hele mitt liv frem til nå og mitt væren er lastet inn og bæres nå i denne steinen - dette ankeret jeg ønsker å fortelle dere litt om, men det hele startet ikke her.

Mange av oss har hatt en stein og et anker i vår hage under oppveksten, som holdt vår energi. Et anker. Noen vokser i omkrets og blir til flere. Det skjedde også meg. Alt fra små urgamle til store massive gamle fjell, som Bitihorn på Beitostølen. Som er det fjellet jeg har arbeidet mest med både ved å hente og å bringe tilbake til år etter år. Også i Himalaya og Egypt. Flere andre aktivisert også stein sirkler, mens her har de holdt på en del av min energi, som positive høyfrekvente portaler.

Etterhvert utviklet Kilden og Sananda også alter mellom våre dimensjoner.  

Da jeg flyttet hit til Paradis7 1 Desember 2016, var hele hagen naturtomt med en massiv steintrapp og mur. Dette var blitt tildekket av årene med mose og løv. Hagen oppover mot høyre for steintrappen var bare nygravd jord, hvor det hadde blitt koblet til vann til huset. Her har jeg gravd vekk masse stein og nylig sådd gress. Da jeg gikk opp steintrappen første gang gikk jeg inn i en annen dimensjon, som er hva kan jeg si - føltes urgammel og i ett med Devarikets. Det vil si alver, småfolk og deres like. Her fikk jeg igjen opprettet min kontakt med dem og et tett daglig samarbeid oss i mellom kunne fortsette for å heve stedets og Moder Jord sine energier. Da sommeren kom følte jeg for å starte den nye hagen her, som et samlingssted. Det var det jeg følte sterkest for. Jeg så for meg et bål og samlinger rundt av sermonier til workshops. Vi holdt en vakker bål og tromme sermoni før noe var rørt. Veldig forsiktig på grunn av trær og hus rundt. Men jeg følte aldri etter at det skulle være bål, så jeg tenkte på å plante en rose til ære for Mariam - Maria Magdalena. 

 

 

En dag jeg var på vei hjem fra butikken guidet Sananda og Marcello Haugen meg inn på en sidevei ned mot elven, hvor det var gravet opp store steiner fra sist flom. Jeg parkerte, gikk ut av bilen og gikk i bue 5 meter og oppdaget hva jeg selv kunne erindre var en stor hvit / sølvgrå stein med alle farger i seg, som perlemor. Og den var altfor stor og tung for meg. Jeg satte meg i bilen igjen og kjørte til nærmeste nabo; ekteparet Tronstad, som var eiere av tomten. De sa værsegod og jeg følte hjertet virkelig hoppe av glede. For jeg gjengjente energien og planen bak. De sa seg villige til å hjelpe med en gang og jeg er evig takknemlig for så fantastisk gave og hjelp, som dere vil se på fotografiene nedenfor. 

 

 

Foto; Bjørn Tronstad, som bringer steinen hjem til Paradis7 og Devariket. Tusen takk for fantastisk gave og flott hjelp. 

 

Første natt stod den i enden av trappen opp, hvor jeg koste meg i solnedgang. Sananda kom gående opp trappen med den hvite løven bak seg og de satte seg på min venstre side under hele solnedgangen. Magisk vakkert og veldig sterkt. Steinen og de aktiviserte hjertet mitt så varmt i dagene som kom og vi smeltet sammen til ett. 

 

 

Bjørn Tronstad var utrolig dyktig og egenhendig flyttet steinen galant på plassen Sananda viste meg, i triangel med to feminine bjørketrær bak, som inngående portal. 

 

 

Steinen endelig på plass, hvor den ble vasket og innviet med i første omgang en brun nydelig fjær Sananda gav meg og hvor han har vist meg koblingen til den. 

 

Så kunne aktiviseringen begynne med mine stein nøkler. Den brune til høyre fra Småfolket i 2005 og den grå til venstre fra Sananda ved Moderskipet ti år etter og legger man de sammen inntil hverandre matcher de perfekt i form også. Her side om side vendt fremover mot bjørketrærne. Nedlastingen kunne begynne.  En stor søyle av blå safir høyfrekvent energi ble nedlastet rett i steinen av Sananda selv og etter få dager ble selve steinen aktivisert fra jorden i et stort lys av rød rubin, som ble mer og mer magenta. I neste øyeblikk to søyler viste seg oppover i mot universet, før de tvinnet seg sammen, som den evige tvillingflammen; det maskuline og feminine og åpenbarte; Altet. 

 

Etter få dager mottok jeg en stor ny overraskelse og en hvit løveinne dukket også opp. Et vakkert eventyr kunne begynne; Den virkelige reisen hjem. 

 

 

Velkommen til Paradis 7

 

 

Fra hjerte til hjerte, Heidi.

 

Brudekappen

Brudekappen

 

I det vårflommen kom oppdaget jeg fra min terrasse en stor buldrende foss langs hele dalsiden ned fra fjellet bare få hundre meter i fra meg. I flere dager hadde jeg lyttet til den økende elven og så oppdaget jeg den ene fossen etter den andre rundt oss. En utmerket seg spesielt og den lokket og dro i meg. Til slutt tok bilen og kjørte på intuisjon med Marcello Haugen ved min side. Fant en stikkvei og kjørte i vei etter lyden. Parkerte og tok beina fatt midt i en skog jeg aldri hadde gått i før. Fant en liten sti og fulgte straks fossen oppover.

Det virkelig buldret av tonnevis av vann rundt meg og litt usikker fortsatte jeg videre. Jeg kunne føle Devarikets kraft på det høyeste og mange vesener rundt meg. Etter et par hundre meter oppover måtte jeg gjennom skogen på tvers for å komme til og her gikk jeg rett inn i en liten småfolk landsby og unnskyldte meg for å ha forstyrret dem der de stakk sine hoder ut av de vakre mosegrodde hulene sine, hvor vannet fra fossen kastet sine krystaller over dem. 

I det jeg tittet ut sto fossen i full galopp nedover dalen. Marcello tittet frem fra min venstre side og utbrøt; Brudekappen!

Selv om jeg undret meg over hva han mente, da jeg selv synes den erindret mer om et evig langt brudeslør. Men kappe? Jo, tenkte jeg meg tilbake etter mange flotte samtaler med vår store kunstner Borgny Svalastog, som har sydd mang en vakker kappe og dekorert snart hele landet med sin vakre kunst og vel så det! Under en lang glitrende kappe kan mangt skjule seg, tenkte jeg i det jeg koblet inn mitt indre røngtensyn og det urgamle symbolske lysspråket. Jo mangt kunne virkelig skjule seg og det rett foran vårt åsyn! 

Etter å ha filmet fossen i sin ville galopp nedover og blitt makelig dusjet vel bevoktet og ivaretatt fikk jeg streng beskjed om å vende om. Mitt hjerte lengtet allerede til vannet ville avta og nesten tørke ut. Så lenge og langt et liv. Hver time, dag og år hadde mitt hjerte lengtet uten å huske hvor og nå sto jeg midt i det uten at tiden var helt inne. Med tungt likevel spent hjerte vendte vi om og hjem, hvor jeg ble stående hver dag å betrakte det fra mitt hjem. Ofte dro jeg tilbake og flere og flere møtte meg. Småfolkgutter kom springene i mot meg, vente om og løp så foran og bak meg oppover stien til vårt hemmelige sted. Vakter fra Katarere og Alveriket viste seg også her, og til slutt en dag; Sananda. Her kunne vi endelig smelte helt i sammen.

Alt fra hva, hvor og hvordan gjennomskuet jeg gradvis og innen sommeren ankom tok jeg bena fatt. Endelig kunne jeg krysse fossen og våge meg oppover de"usynlige"trappetrinnene, men hva som ventet meg der kan jeg ikke fortelle alt om, men det var nøkler på nøkler gjennom vårt felles språk og litt ser dere på bildene de avdekker i steinene. Jeg fortsatte så og klatret rett opp fossen på glatte mosen med en stein i min hånd og en tynn gren å holde meg fast i og selvfølgelig kjørte jeg meg fast midt oppe i bergveggen. Mosen var glatt under mine sko og ikke kunne jeg ta av dem, for mosen ville være like glatt barbeint. Hjertet slo tungt ut av frykt for å falle da hele den store kappen var besteget. Forsøkte jeg å se ned eller tilbake ble jeg bare svimmel av høydeskrekk og der sto jeg å dinglet rundt en stor - for stor stein til at jeg kunne vende, snu eller holde fast med begge hender. Det fikk briste eller bære til slutt, for jeg skulle klare mitt kall. Det skulle ikke være slutt her midt i fjellveggen! Jeg tok sats og danset som en klønete ballerina utover mot siden igjen og klarte det så vidt. Bravo! Hørte jeg plutselig! Du har vist ditt mot. Ingen viste seg, men jeg visste de så alle mine kromspring på kryss og tvers oppover hele fossen, mens jeg husket tilbake til barndommens spor. Om hvordan jeg elsket å løpe på berg og krysse elver uten å kunne svømme. Det bare var noe med meg og stein eller berg, det foldet seg mykt under mine føtter. Mot alle odds kom jeg meg helberget inn uten å falle ned hele fossen med et smell.

Mens jeg hadde klatret oppover kom jeg over en stein de ville jeg skulle bringe med meg og tok den så med. 

Etter en liten hvilepause fortsatte jeg oppover mot den enslige bjørka man kunne se fra nede ved bunnen og satte meg den som et mål. Det begynte å bli sent og tenkte at jeg rekker ikke mer denne kvelden. Videre på vei oppover dukket ånden til Lars Muhl opp, som flere ganger tidligere etter å ha lest flere av hans bøker. Blant annet "Seeren fra Andalusia". Akkurat tenkte jeg, det var det steinen var for; å føle på sin tyngde i livet oppover, for så å frigjøre den og sette seg fri når man når toppen av sitt mål. Selv om mitt mål denne sommeren var bare et lite steg av hele fossen. Innen jeg kom opp og fikk se hva som skjulte seg der kalte Lars meg for havfruen uten at jeg forsto hvorfor. Etter å ha sett for meg den danske havfruen i mitt indre slapp jeg synet og ristet på hodet, mens han smilte blygt til meg.

Vel oppe og rett bak bjørka som hang over bergveggen var et lite platå midt i fossefallet, som en liten dam. Midt i dammen sto en oval stein og jeg tok utfordringen i å bli bløt for første gang i det jeg spratt over til den, uten å komme nær vannet. Et kattemenneske unngår det så ofte det kan! Midt ut på steinen satte jeg meg ned sidelengs, mens Lars satte seg ved min venstre side. Han smilte igjen og så mot føttene mine, som hadde formet seg som akkurat; Havfruen. Jeg måtte smile selv med en hånd til å støtte meg med akkurat som den danske havfruen sitter. Jeg lente min kropp fremover mot det lille stille fossefallet bak oss, holdt rundt steinen og la så all min gamle energi inn i den før jeg kastet den mot fossefallet, mens månen strålte sitt lys over oss og det nærmet seg midnatt denne siste lyse Juni natten.

I det den traff bunnen steg en hvit energi opp fra vannet og utfoldet sine vinger. Like høy som meg selv steg den mer og mer opp mot overflaten.

En fantastisk vakker overjordisk hvit due; Den Hellige Ånd. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Steinen

 

 

 

 

 

Sminkeløs skinner min eldgamle og tidens første sjel igjennom, i det jeg gir slipp på alt jeg tidligere har vært og mottar "Den Hellige Ånd".

"Den lille havfrue".

 

 

 

 

 

Fra hjerte til hjerte, Heidi.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

The Voice of Sananda: The diamond core.

trim.CD5012F7-71E1-40B7-A993-ED92F3E5C171

The Voice of Sananda - Ny YouTube kanal

 

 

 

 

Heidi Berg

 

https://www.youtube.com/channel/UCo6_JNLuixtD_Bu7CHoIE2A

(kopier linkadr og lim inn om du ikke ser den aktiv hos deg) 

 

 

Velkommen til min nye YouTube kanal; The Voice of Sananda.

Her kan du både lytte til live video og se fantastiske energier vise seg frem, hver måned fremover både på norsk og engelsk.

Anbefales på det varmeste.

Les gjerne mer på min blogg, for å få vite mer om oss. 

 

 

Velkommen fra hjerte til hjerte, Heidi

 

 

 

 

Mjølkeskvætt'n - Gausdals høyeste foss

De er litt beskjedne her i Olstad i Vestre Gausdal og liker ikke å skryte så på seg, så denne vakre fossen fra Ringsjåvatne har fått navnet; Mjølkeskvætt`n.... fordi den er så ræn og kvit.

Følg med i neste blogg, om de heftige steg midt i fossen og oppover. En spirituell reise med Sananda og Lars Muhl`s ånd.

Enjoy this amazing waterfall live.

Heidi

Mjølkeskvætt'n

Igjen må dere være så vennlige å snu deres camera, for å få riktig vinkel. Videoen er filmet stående og selv om den lastes opp, komprimeres og behandles stående blir den liggende uten av vi vet grunnen for dette ennå.

De er litt beskjedne her i Olstad i Vestre Gausdal og liker ikke å skryte så på seg, så denne vakre fossen fra Ringsjåvatne har fått navnet; Mjølkeskvætt`n.... fordi den er så ræn og kvit.

Enjoy this amazing waterfall live.


Heidi

Mariam - Maria Magdalena

 

Piken med det lange brudesløret

 

I sommer har jeg vært innom en blomsterbutikk en del ganger, for å søke meg frem i hvordan tilegne seg grønne fingre igjen. Midt i blant alle vakre blomster, som et eget lite Paradis har denne statuen stått. Flere ganger har jeg følt meg dratt i mot den og dens ydmyke taushet. Etter to tre måneder kunne jeg føle, hvordan den hørte hjemme her hos oss i Paradis7. Idet jeg så nærmere på den oppdaget jeg, at det var Mariam - Maria Magdalena med liljen, så vakker og yndig. 

 

Vel hjemme bar jeg den forsiktig inn og satte den i stuen, som ennå ikke var ferdig malt. Med ett stod Marcello der og sa; Piken med det lange brudesløret!

Først forstod jeg ikke hva han siktet til, men så så jeg meg rundt i de to stuene og på hvert et vindu hang det ene brudesløret etter det andre. Gardiner jeg hadde sett for meg i mitt indre og lett etter i alle butikker, til jeg til slutt fant de hos Europris på salg.

Det var til sammen 7 gardiner!

Selv er jeg en 7er i nummerologi og huset vi bor i er nr 7, derfor; Paradis7. Til og med mitt bilregistreringsnummer blir 7. Da jeg ganget det med to meter pr. gardin ble det selvfølgelig 14 meter og 14 er tallet til Maria Magdalena. Alle nummer har både lys og mørke eller skyggesiden med seg og derfor kan vi gange det med 2. 

Tidligere i sommer da vi kom frem til fossen for første gang kalte Marcello den for "Brudekappen" der den falt i sin fulle prakt. Og en brudekappe kan skjule så mangt. 

 

Det ene sløret etter det andre har falt i dette hjem siden vi flyttet hit og ofte får jeg besøk i tømmerstuen om kvelden, hvor de kommer inn fra den lille stuen - gjennom det kreative rom og slørene, som henger i den buede mellomgangen. Lys levende og mye mer tilstede i vår virkelighet enn tidligere eller andre steder jeg har vært. Under oppussingen har jeg gått igjennom den ene prosessen etter den andre med dem og alt tydet hen i mot vielse i meg og mitt indre. Noe jeg ikke kunne forstå da det fant sted flere år tilbake.

Da Mariam og siste malestrøk var utført og kvelden kom ble jeg kalt ut i hagen.  Høsten nærmet seg og kveldene var blitt mørke igjen, alt som lyste var en eneste lykt og halvmånen høyt oppe over oss. Der sto Sananda klar med min familie i de høyere sfærer og ventet på bruden! 

Sananda førte meg opp hvert et trappetrinn og vel oppe på det som er i ferd med å bli et nytt samling og sermoni sted med nysådd gressfrø overalt, fikk jeg se en ung brud stå alene i sirkelen av mørke trær kledd i hvit vakker og enkel brudekjole med langt hvitt slør med ryggen i mot meg. Midt i mot ut av mørket kom en ung mann jeg dro kjær kjensel på. Mannen som for en "evighet" siden kapret mitt hjerte. Så galant kledd i sort og hvitt. Det nærmest gnistret av hans energier og skjønnhet, og jeg fikk overvære et øyeblikk jeg i så mange år aldri hadde trodd jeg skulle få oppleve. I det han kom bort til henne og tok hennes hånd vendte de seg frem i mot steinen (utvalgt av Sananda fra elven, for dette vakre Paradis og energiene nå er forankret igjennom og forankret), nå som et alter var overraskelsen så stor, at mitt hjerte bristet. For der sto jeg selv like ung og med askeblondt hår, som den gang og endelig ble vi gjenforent. og kunne vende hjem.

Rundt oss sto en sirkel av hvitlysende eksistenser fra vår opprinnelige familie og deva, engler, dyr.. ja alt og alle som er ett med våre hjerter.  

Sermonien var så enkel, så sterk og så vakker. Vel utført av Sananda og meg selv, som den eldre med et løfte fra Far / Kilden selv bare få dager tidligere - endelig innfridd.

Foreviget i evigheten.

 

IT IS COMPLETE

 

 

 

 

 

Tømmerstuen - husets vakre hjerterom.

 

Velkommen inn i varmen. Husets siste rom er nå blitt pusset opp og fungerer nå som et komplett hjem. Endelig! For vinteren var kald og i et halvt år oppholdt vi oss mellom kjøkken og våre soverom. Rom for rom ble pusset opp og sakte men sikkert beveget det seg fremover mot sommeren. Kun et rom sto igjen og det var det som trengte mest omtanke. Vegg til veggteppe ble revet bort, tak og vegger skrapt for gammel maling og store trekkfulle sprekker tettet. Gulvet hadde rundt 15 cm i forskjell i høyde innover i rommet og ble jekket opp fra kjeller, til det kun ble igjen 5 umerkbare cm i forskjell i et hjørne. Laser måling gjorde jobben her mye enklere.Nytt gulv ble så lagt etter taket var malt. Så var det å ta fatt på en og en tømmervegg med lister. 

Transformasjonen kunne begynne. Siden Desember i fjor har jeg fått god hjelp hos Karlsen/Fluger på Segalstad Bru blant annet og her fant vi først en farge som minnet om sand eller lys beige. Da jeg dro hjem med den ble den helt forferdelig og hjertet mitt sank veldig. For jeg hadde lovet min datter den fargen i stuen, men det ble umulig. Vemodig med kun et lite håp dro jeg tilbake til Karlsen siden jeg selv har blandet mye maling og vet jo at det meste går bra til slutt, men vegret meg. Da jeg gikk inn døren med et treliters spann i hver hånd ropte Karl Erik Karlsen i mot meg; Vi kjøpe måling her! Vi sæl itte! Smil og humor ligger alltid på lur der og her har jeg fått den aller beste service og støtte fra de alle tre hjertegode karene. Vi lo og jeg spurte han tilbake; men kan du trylle? Ja, det kæin E! Svarte han så bestemt, at jeg ble raskt overbevist. Karl Erik tok spannene og forsvant på bakrommet etter vi hadde sett litt på gråtoner. Og jeg langet ut etter han; Jasså du vil ikke vise ingrediensene? Nei, døm er hemmelig! Fikk jeg slengt tilbake. Vel, en smart trollmann viser jo ikke dem, så jeg godtok den, mens vi andre lo godt. To-tre ganger dukket han opp igjen og sendte det ene spannet inn i ristemaskinen deres og lurte på om han skulle tilføre mer rødt etter å ha åpnet det ene spannet, vurdert fargen og smakt litt med pekefingeren. Til slutt ble vi enige og spann to ble kopiert med samme ingrediensene av farger. 

Velig fornøyd og hjemme igjen begynte jeg på nytt og ble litt redd igjen, da fargen minnet om våt sement, som ALDRI tørker! Men Adele og hennes kjæreste Heikel var begge enige om, at den var fin og meget spesiell. Etterhvert som veggen ble ferdig ved peisen og jeg kunne begynne på veggen med buet inngang til neste stue, ble jeg selv veldig fornøyd og mer overbevist. Vegg etter vegg ble forvandlet og ikke en dag og et sekund har vi angret! Det ble bærre lækkert!

Det tok sin tid og da den siste veggen var malt ferdig kom alle Adele sine besteforeldre på besøk og vi fikk den beste og flotteste soldagen, hvor vi alle koste oss med grillmat. Hvor vi også fikk samlet oss etter en lang vinter og vår med min mor på flere sykehus og mange tunge stunder. Alle var vi glade for å kunne være sammen denne flotte dagen. Få dager senere kom den forrige huseier Svein Kjærstad med samboer Rannveig Leine på besøk og de ble målløse og kunne ikke helt begripe alt de nå tok inn og hvor fint de syntes det hadde blitt. Igjen kunne vi sitte ute i solskinn og kose oss med rømmevafler og mimre godt. Senere den kvelden mottok jeg en melding fra Svein på Mesenger, om hvor glade de var for alt og hvor takknemlig de var for, at det var akkurat vi som overtok huset - deres feriebolig, som Svein og barna kjøpte med sin avdøde kone.

Jeg sier ikke dette for å være arrogant, men da vi var her på første visning var kjøkkenet det siste rommet vi så på og der satt det en kvinne fra den andre siden i en av stolene og jeg forsto allerede mye der og da, som skjer - mellom himmel og jord og alt blir som det skal. Alvene ventet både inne og utenfor, sammen med Sananda. Engle og Devariket. Etter å ha blitt så kjent med hvert et rom og naturen rundt forsto jeg livet aldri ville bli det samme igjen. Som jeg selv hadde bedt om, da jeg lå veldig veldig syk i min seng i Lillestrøm, svært høysensitiv og hadde bare et ønske igjen; å få mer tid med min datter i et hus vi kunne kalle for; vårt hjem og hvilket hjem vi fikk. Jeg er så ydmykt takknemlig, for her kan vi leve i kjærlighet, fred og harmoni i ett med naturen, som nå er også livsnødvendig for meg. Her var våre hjerters hjem og vi var ventet. Vi var svært ventet her midt i mellom mine hjelpere Marcello Haugen og VisKnut sine hjem og midt i mellom Paradis på Skei og Helvete ved VisKnut sitt fjell. Følger dere bloggen videre, vil vi åpne vårt sanne Paradis for dere alle til å se med egne øyne uten å være synsk eller et medium; at det finnes mangt mellom himmel og jord vi alle nå er ventet hjem til. 

Et virkelig Paradis7 i Edens have... 

 

 

Bilder fra salgsoppgaven slik huset sto, da vi kjøpte det.

 

Foto`s fra transformasjonen til vårt hjerterom.

Mens min mor lå på sykehus på Gjøvik kom min far innom, fra Fagernes og hjalp meg med å jekke opp og fikse stuegulvet før jeg fikk lagt nytt gulv.

Trekkfullt. 

Bare et strøk igjen og syv måneders oppussing maraton er over!

 

Velkommen inn ...

 

Mariam - Maria Magdalena

MM

 

"Bruden og brudgommen"

Det kreative rom.

"Veien hjem"

Skrive & malestue.


Høsten nærmer seg, mørket faller på og vi fyret i peisen for første gang. Endelig kan vi puste ut og slappe av og bare nyte. 

Chacra og energi lampe håndlaget i Tyrkia gir god atmosfære.

Fullmåne 7/8 og solnedgang 8/8 - 2017.

 

Sjelssangen, 2011.

 

Hør havets brus der det stiger mot overflaten. Selv i mørkets dyp, hvor intet lys når inn spiller det sine vakreste toner i takt med ditt hjerte. For det vet hvem du ER, alt hva du ER når du går der inn, igjennom mørkets skygger i ditt dype sinn. I ditt hjerte den venter deg - din sjelssang - ditt indre lys.

Er du trist eller lei og livets hav ser ut til å sluke deg. Om du føler deg bortkommen og uelsket, ensom og forlatt. Vit da at, i dypet av ditt hjerte venter deg en glede og kjærlighet, som elsker deg akkurat slik du er. Søk deg ydmykt inn i stillhet og lytt. Der vil du høre dens lystige sang og føle din egen essens vibrere, som en flamme i ditt hjerte. En søyle av lys og kjærlighet. DNA, som i sin svanedans tvinner sin hals i evig troskap. Full av motivasjon, inspirasjon og omsorg.  Med sin medfølelse og glede lokker den deg inn i sin dans. La deg rive med og dans med den fra morgen til kveld og vit du er høyt elsket.

Om du søker den og lytter, vil du ei mer være alene. For du kan ei stenge den av eller miste den, for den er en evig blomst fra din Ånd. En forlengelse av Kilden til alt liv. Der du søker i nattens mørke er et lys tent. En evig flamme rede til å ta deg imot, som du er. La den kalle på deg og omfavne deg i kjærlighet. La den lede og sette deg fri fra dine lenker i ditt sinn skapt av hva andre forventet av deg, du trodde var deg. Frykt ei dens stemme og la den bli hørt, for den er din egen stemme du i din verden fortrengte.

La dens toner klinge utfra din myke munn. La dens vibrasjoner av lys og farger strømme fra ditt hjerte. La den omfavne deg, som sitt barn den elsker så høyt og ta i mot med et åpent sinn uten stengsler. La den bringe deg hjem til seg og lede deg steg for steg mot sin himmel på jord, hvor intet kan ei lenger stå i din vei, i å skape ditt eget Paradis her på Moder Jord.

Sananda

 

 

 

 

IT IS COMPLETE.

 

 

Mor & datter tid <3

Adele & jeg på rollerblades i skarp sol. Sandvika - 2000.

 

Ingen ting er som litt god kvalitets tid med sine barn og min datter Adele er intet unntak. Vi hadde en veldig koselig kveld her i går, da hun dukket opp etter jobb.

Først ble kattungene badet og så var det min tur. Etter 7 måneder døgnet rundt med oppussing her hjemme, var det godt å bli litt pleiet. Adele har selv spurt om å få sminke meg i alle år og først nå sa jeg ja. Hennes lange vipper ble satt over på meg og her er et resultat av dette. Selv om rynkene kommer snikende med årene må jeg si, at  i de siste månedene har de falt over meg og gode råd er blitt dyre. Så lange vipper blir nok ikke hverdags her, men gøy og koselig var det. Flink og dreven med en stødig hånd ble resultatet veldig bra. Neste hun har prøvd på i mange år er å få rettet ut krøllene mine, men det sitter veldig langt inne. 

Adele prøvde tannbleking og lyktes på andre forsøk. Resten av kvelden og halve natten satt vi oppe med levende lys i stuen og pratet, om alt mellom himmel og jord. I neste blogg vil vi åpne dørene for vårt siste prosjekt; stuen - husets hjerte <3 

Ønsker dere alle en fin dag.

Fra hjerte til hjerte, Adele & Heidi.

 

 

 

 

 

It is complete 8/8

The Voice of Sananda: You are your destiny.

Live canneling from this afternoon. In the forest with Sananda and the beautiful energies of the Kingdom of Devas 💖 Blogg.no has no option to turn this video the right way, so you have to turn your camera. I rekommand you to watch and listen with your heart, as the energies in the forrest showe themselves. From heart to heart, Heidi.

The Voice of Sananda: I AM

I fossen med Sananda 23.07.2017
.
Denne videoen er tatt uforberedt uten handsfree som microfon og kraften fra fossen er øredøvende, men er veldig verdt å få med seg med sitt vakre innhold.

Sananda sitter i sin hvite kjortel med gullaura på steinen foran camera og helt på slutten blir jeg bedt om å vise dere noe vi har holdt skjult lenge ;) og ikke minst lyden fra en annen dimensjon som tuner seg inn. heng med! Her blir det mer etterhvert og i litt mindre støyende omgivelser :)

Fra hjerte til hjerte, Heidi

Duchess og Armani; våre nye søte små.







Ble til Manni og Dolly <3 Skikkelig søte og med store personligheter. Manni blir en healer katt og Dolly kom inn med en ny energi fra fossen; en veldig sterk og yndig energi. Et stort løft for det feminine. 




Yndig? Veldig, men av og til glimter jeg også noe annet :) "She`s the devil in descuise" ringer i ørene mine ;) 

Fra hjerte til hjerte, Heidi

 

 



 

I fossen nær vårt hjem

Da vårsmeltingen i fjellet kom i gang buldret det i alle kanter rundt oss, men en foss skilte seg ut der den renner nedover hele dalen. Vakker og vill som den var bare måtte jeg ta en nærmere titt. Småfolk og alver møtte meg og fulgte meg oppover til deres hjem. Der åpenbarer de litt etter litt av hva som skjuler seg der og med hånden på hjertet kan jeg nå si; Jeg har funnet hjem. Nå vet jeg hvor jeg drar over når den tid kommer.

Her verner katarer og alver om også en stor skatt og legende, som ville blåst sterkt liv i gammel europeisk historie. 

Her møtte jeg også sterkt på Sananda i mye større grad enn tidligere og store transformasjoner er i gang. Han har fulgt meg inn i fjellet som er dekket av fossen og viste meg skatten, og bedt meg male den på et stort lerret. Vi har nå startet opp igjen; The Voice of Sananda og fremover vil jeg kanalisere ham som jeg deler min ånd med, min tvillingflamme.

Vel ute av fossen igjen ba han meg første gang om å se ned i vannet foran mine føtter; der ligger en hjertestein - det er en nøkkel. Jeg tittet ned i vannet og der lå den rett foran meg formet som Ying og Yang i enhet. Allerede i 2005 mottok jeg min første nøkkel til Steinriket, hvor denne er den optimale. 

 



 

Følg gjerne med oss videre i "The Voice of Sananda".



 

 

Fra hjerte til hjerte, Heidi.

 

 

 

 

 

 

 

Vakker solnedgang over Paradis7 i full flora.

Vår første sommer her i Paradis7 og hvilken fantastisk flora i vakker solnedgang. Hele vår hage og tomt består bare av vakre villblomster og urter.










Adele og Heikel i den ytre portalen, som er våktet over av alver og katarere. Mitt første prosjekt. Her blir det også en vakker hage i tillegg, for alle som vil komme og besøke oss under mine workshops; The Voice of Sananda, meditasjoner og sermonier i enhet med deva og engleriket. 




Våre nye kjære søte små familiemedlemmer; Duchess og Armani - Dolly og Manni ;) 

 

Fra hjerte til hjerte, Heidi

 

 

 

 

 

 

 

 

Kjære mamma

Kjære mamma 

Jeg har så lyst til å gi deg en god varm klem
Der du nå ligger i din sykeseng på sykehus igjen
En klem hvor du kan føle min evige takknemlighet
For det livet du har gitt meg og oss i verdighet

Hver dag du følger oss og våre liv ved din skjerm
Gjennom sorger og gleder fra ditt lune hjem
Mens kreften slo til med sin rot igjen
Lurte du dens skjebne gang på gang
Så tapper og sterk
Igjen ligger du nede med dens bitre etterklang

Jeg ønsker du skal vite at jeg ser
Det livet du har ønsket for deg selv, for oss alle og mer
Du har selv stått ved mang en sykeseng og holdt deres hånd
Vernet over dem med din vakre Ånd

Stelt i deres hager, pleiet og gitt næring av din kjærlighet
Som din egen der blomstret år etter år gjennom din kreativitet
Selv om lerretet var blankt og rent
Gav du det alltid en fargerik flora en aften sent

De nå pryder hvert et hjem de fant
Vakre store landskap med fjell og sjø
Årstider speilet seg igjennom et hvert hjertes sjel
Trær og blomster, dyreriket, sol og måne
I skjønn harmoni fra din egen sjel

I hele mitt liv har jeg betraktet deg i stillhet
Og mottatt næring av din kjærlighet og kreativitet
Verdifulle nøkler, visdom og egenskaper
Åpnet veien for meg i å nå min egen sjel og bli min egen skaper

Selv krevde du så lite tilbake
Det var nok å gi, men vanskelig å ta i mot
Jeg ønsker nå med disse ydmyke ord
Å skape et ekko fra sør og til nord;
Jeg er så stolt over å få kalle deg for min MOR

En rød rose vil jeg plante i vårt hjertes hjem
Som evig skal blomstre
Og alltid minne meg og min egen datter om
Hvor viktig det er å gi av sin kjærlighet
At i alt hva ens pust berører
ER ens ÅND 

Veldig glad i deg mamma og pappa, som alltid sterkt ved din side står 


Foto tatt av Nina Andvik i Tyrkia, hvor de har leilighet og bor halve året. 

 

Mamma kom endelig hjem fra sykehuset i dag <3 

Siden 2002 har hun slitt seg igjennom flere typer kreft og operasjoner, stråling og cellegift, til koma og akutte blodforgiftninger. Jeg glemmer ikke jeg besøkte henne igjen rett etter jobb, på Nordea Bank, Vika og fant henne liggende i koma og pustemaskin på Ullevål uten å ha blitt informert om dette. Det var et sjokk og livene våres alle ble snudd på hodet. Da hun dager senere kunne gradvis vekkes opp, var det med stor smerte å komme tilbake. Hun hadde vandret i skyggeland med sin hjelper, levd et fantastisk liv i jungelen med en mann og en sønn, uten språk og kunne fortelle om flere episoder hun hadde blitt vist. Rett over henne i samme rom lå en ung gutt fra A eller B (husker ikke) gjengen i Oslo og han var ikke like heldig. Mamma husker legen forundret sa til henne, at det er som om det går en engel inne på dette rom, som avgjør hvem som overlever og ikke... <3 Hver dag sto vi ved hennes seng og vernet om henne, til hun våknet tilbake til oss igjen. Pappa sto der sterkt døgnet rundt og holdt hennes hånd, uten mer enn få timers søvn i over en uke. I alle år siden har han støttet henne igjennom alt og alle sykehus, mens vi andre henger etter med tunga på slep. Historien er bare så helt overveldende. 

Organer har blitt redusert og sviktet og hun har reist seg sterkt igjen og igjen og igjen flere titalls ganger. Inn og ut av sykehus både her til lands og i Tyrkia. Hun er også en av svært få på verdensbasis, som har fått diagnosen; Broken heart <3 Hun har fjernet en lungelapp på hver en side og overlevd i tillegg brystkreft, til hun nå i flere år har gått med kolls og emphysem. I dag er hun avhengig av pustemaskin døgnet rundt og mang en gang hvert døgn mister hun pusten. Jeg er så stolt over henne og pappa, som alltid støtter henne og vet ikke om sterkere mennesker enn dem, selv om jeg vet der er mange. Vi har ingen tall på hvor mange ganger vi har tatt farvell <3 Mamma holder en stor kraft for Devariket <3 

Jeg ønsker nå av hele mitt hjerte, at tiden fremover blir fylt av kjærlighet og glede, og lite smerte <3 Ha en flott sommer i sammen med hele familien <3 

Tusen <3 takk til alle der sendte sine varme hilsener til dette innlegget på Facebook. Det betydde svært svært mye for hele familien og spesielt mamma <3  

Fra hjerte til hjerte, Heidi



 

Ønsker du en time i naturskjønne omgivelser eller pr. tlf ?




Hei alle sammen :) 

Vi åpner nå vårt hjem etter en vinter og vår med restaurering. Her lever jeg sammen med min datter og sterke hjelpere midt i Devariket. Energiene er harmoniske og balanserte. Rene og høye. Stillhet og ro med masse fuglesang dagen lang, i de vakreste toner og farger. Naturen bidrar på sitt aller beste med alle elementer. En opplevelse av de sjeldne.

Les gjerne flere av min blogger, om du ønsker mer informasjon om meg og hvem vi er.

Om du ønsker en samtale, reading med healing eller medium er du hjertelig velkommen, til oss her i Paradis7 eller samtale per telefon.

Adr: Møylibygda 7, 2653 V. Gausdal ( veien mot Espedalen, rett ovenfor Helleberg saga)

 

TIMEBESTILLING PR. SMS: MOB: 47290713

Mandag - Fredag fra kl. 11.00 - 17.00

30 min - kr 600,-

45 min - kr 800,-

60 min - kr 1000,-

 

Fra hjerte til hjerte.

Heidi.

 




Alvegutten Ruben <3 







Devariket i sin skjønneste prakt.

 

Hva om vår virkelighet er fantasi - en illusjon i fornektelse og vår fantasi er den virkelige virkelighet og ikke bare en myte, og hva skjer når speilet blir vendt om og vi finner ut at vi ikke er og aldri har vært her på jorden alene?

Bli med videre inn i Aftenlandet og Devarikets ånd. La våre hjerter smelte sammen atter en gang i hellig gjenforening.

Vender man speilet om, vil man entre en helt annen virkelighet enn vår egen slik vi ser den i dag, men det er ikke så mange år siden disse to virkelighetene var en og den samme. Margit Sandemo har skrevet utallige bøker, hvor hun har flettet sammen våre virkeligheter mer enn de aller fleste har våget å tro på. Mang en ivrig leser har nok undret seg over hennes "fantasi" og om "Sagaen av Isfolket" er sann? Om så, hvor er de i dag? 

Hjemme hos Margit Sandemo i Skillinge, Sverige - 2015, hvor hun mottar min kanaliserte bok "Sjelssangen" av Sananda.

Et fantastisk gjensyn med min mor fra tiden i Sibir. I mange år har vår ånd samarbeidet på et høyere plan, sammen med universet og andre dimensjoner, som lever side om side med oss her på jorden, for å klargjøre menneskene og jorden i å bevege seg fra 3 dimensjon og inn i 5D. Om man må være synsk for å se inn i andre dimensjoner og devariket? Absolutt ikke, men utvikle sine egne sanser og klarsyn - bli mer sensitiv og ydmyk. Åpne våre lukkede sinn og sårbare hjerter, for en høyere og dypere sannhet, hvor det er opp til de om de ønsker å gi seg og sitt til kjenne.

Velkommen inn på kjærlighetens sanne vei. På denne veien vil man raskt innse, at det finnes ingen absolutt sannhet, men at der avdekkes stadig en ny, for hvert et trinn man tar og evner å akseptere i enhet med alt som ER. 

Isfolket er av de første solenglene manifistert i fysiske kropper på jorden og har nærmest blitt en legende. Tiden deres strekker seg helt tilbake til begynnelsen av vår tid; Adam og Eva, vårt opphav. Ble det så skapt flere enn dem samtidig eller rett før? Ja. Hun som er blitt forvrengt og "styrtet" til avgrunnen; Lillith. Hennes egentlige navn er Lusienta, den første lyssjel  på jorden, som ironisk nok ble demonenes dronning. Dronning av skyggelandet, de aller færreste vet noe om, for så å bringe de opp igjen til lyset i samarbeid og enhet. 

I hvert et hjerte finnes en saga og den er din egen livets bok, som Sagaen av Isfolket fortsetter den, for hvert et åndedrag man tar inn i nuets øyeblikk. 

"Her og nå" - nuet, stammer ut i fra hva vi kaller fortid og fremtid. Hva om det aldri har eksistert en fortid eller fremtid, men heller en illusjon av dette, for at vi skal ha et tidsperspektiv, klare å skille, å skjelne, å kontrollere, å splitte og herske. Dette er hva 3D handler om; separasjon og avstand. Splittelse og en illusjon av at vi ikke er ett folk, en jord og "ett" Univers, ett Omnivers. Hvor Adam og Eva, som åndsdualer splittet seg opp til en feminin og en maskulin, for å erfare seg selv. De første menneskene, som en mann og en kvinne. Om menneskene, som falt ned i en lavere frekvent "energivirkelighetsoppfattning", noe som omskrives i "fallet" av Atlantis og Lemuria. Vel Atlantis utviklet teknologi og Lemuria fordypet seg og utviklet seg til mestere i det åndelige. Hvor det hele endte med det vi i dag ser gjentagelse av i dag innen kjernefysiske våpen og teknologi. Så er det den sanne vei? Hvor mye man bygge, for så å ødelegge og ta liv? Eller fordype seg innover i Kilden og gi liv? Eller er det på høy tid å gjenforene seg med sin egen åndsdual og bli ett/ en igjen i ubetinget kjærlighet, balanse, fred og harmoni, for så å la dets ringvirkning spre seg over jorden? Tiden er inne for dette og i mange liv har vi samarbeidet for å gjenforenes, som ett med Kilden i oss. Vi som banet veien er der fremme nå og alt som gjenstår er å gjenforenes. For at dette skulle bli mulig ble ca 90% av kvinner vekket opp først, slik at vi kunne reise oss ut og opp fra all undertrykkelse av det feminine ledet av Sananda/Adam og Maria Magdalena/Eva og erkeenglene. Bare et fåtall av oss går først og utslitte, men lettet står vi der og tar i mot de som kommer etter i vårt lys. 

Kilden selv og ikke minst Devariket, som gir tilgang til riker der har vært skjult for oss siden splittelsen. Deres lidelse er vår og omvendt. Nå vekkes menn og barn opp fra alt kaos der har vært skjult i vårt indre følger med. Dette kan bli i tøffeste laget for noen og enhver, derfor skal dere vite at dere går ikke alene. Vi ER her og vi står alle sterkt i oss selv og i sammen med alt som ER. Det livet dere kjente fra 3D vil kollapse totalt, for de der fornekter dette faktum. Så hvorfor ikke ta i mot en hjelpende hånd og se inn i de vakreste riker og farger man så lenge har drømt om? Hvor man har laget alt fra eventyr til filmer, for å nemlig vise veien.

Hva om alt skjer samtidig her og nå? Og den samme gamle plata spilles om og om igjen, fordi menneskene faktisk sluttet å utvikle seg og stagnerte i sine nå adskilte hjernehalvdeler og fortsatte bare i en av dem - den logiske, hvor alt egentlig er helt ulogisk i forhold til vår egen opprinnelse. Hvor skulle vi ellers stamme ut i fra? Et frø plantet i jorden? Eller en apekatt? Vel ikke så langt i fra sannheten, at den ikke blir for usannferdig å tro på, hvis man virkelig kan tillegge den logiske hjernehalvdelen en god porsjon forvrengt fantasi. Selv så husker jeg på celleplan Lemuria og det vakre fellesskapet, helt til jeg ble sendt med et av våres skip over til Atlantis, fordi de ønsket å forske på mine evner. Det hele ble en svært traumatisk opplevelse, hvor jeg ble tatt til fange, senket i et basseng hver dag med en under-vannklokke og som jeg allerede hadde fortalt dem dag etter dag da jeg etter 15 minutter under vann uten oksygen trakk meg inn i meg selv; jeg kan ikke lære bort eller gi noen noe JEG ER !

- I AM THAT, I AM.  

 



Er mennesket så opptatt av å utvikle, å eie og ha, at vi har glemt hva som allerede ER her helt tilgjengelig for oss alle?

Naturen, som elsker oss akkurat som vi er. Som vi lever midt i blant og forsøker å eliminere. Hva ville et tre vært uten sine røtter? En fugl uten sine vinger, et dyr uten sin "naturlige" eksistens? De har alle tillit til sin tilgang til dens opprinnelige Kilde. Noe vi alle har, om vi gir litt slipp slik at alt som har oppstått som ytre og indre kaos kan finne sin plass tilbake - falle på plass. Det handler ikke om å tilegne seg noe utenfor seg selv, men å gi slipp, så din sjel kan slippe til og gjenforenes med sin ånd i full bevissthet gjennom oss, om hva som skjer. 

Gjennom livet stengte jeg av meg selv og mitt hjerte. Det var for smertefullt, ensomt og jeg så ingen "plass" til meg selv, hvor jeg kunne passe inn. Her har jeg beskrevet dette under bloggen; John of God (2012), hvor jeg stående ved hans port midt på natten tar tak i stengslene og roper høyt inni mitt hode; slipp meg inn! Taushet! Ingen svarte! Plutselig steg en stille og ydmyk stemme opp fra mitt indre og sa; slipp meg ut. Da jeg forstod det var min så "forslåtte" sjel jeg fikk kontakt med steg tårene endelig opp til overflaten og banet vei fra hjertet. En sort gatehund nærmet seg meg forsiktig i mørket. Den gikk med bøyd hode og vagget seg forsiktig søkende fremover. Jeg forstod den var vant til å bli jaget vekk fra mennesker, akkurat som jeg selv følte meg. Det var som å se meg selv i speilet, hvor jeg forventet å bli avvist. Jeg satte meg ned på huk og strakte ut min hånd. I få minutter våget han seg fremover steg for steg til han våget å lukte på den. Øyeblikkelig ble kontakten opprettet og han la sitt hode i mitt fang, mens det føltes som om vi gråt begge to. Maria Magdalena dukket opp i sin rosa kjortel og en stille stemme visket ut i natten; Elsk meg. Sananda kom så til i sin hvite og blåe kjortel og ba meg skrive om mitt og våre liv i bokform og allerede nå tar Rubinhjertet form. 

Det er som kjent mange veier til Rom og like mange veier eller bekker små ligger i våre hjerter og sinn fra vår vei og reise gjennom tiden og ut av tid. Men det hele begynner et sted. En vugge der en gang tok oss i mot. I stillhet takker jeg hver en dag og time jeg nå kan leve som et fritt menneske og sjel omgitt av Devarikets og naturens ånd. Ydmykt legger de alt til rette for meg og oss hver en dag her i Paradis7 og åpner sitt store grenseløse hjem for oss. Her er litt av begynnelsen. Vel reise inn i ditt indre rike, hvor din sjels sang finner igjen sin gjenklang.

 

                                           

 


























 



En gjeng med småfolkgutter møtte meg nede i veien og ivrige sprang de foran meg oppover gjennom skogen, hvor jeg måtte stoppe opp for å ta bilder av den ene hulen deres etter den andre. Store myggsvermer etter den andre ble forstyrret uten et myggstikk i retur, i det vi kom frem imot det mest praktfulle syn i fossen; Alveriket. Jeg kunne se vakter stå rundt fossen, som de gjør rundt vårt eget hjem og gleden var stor da Sananda, for første gang viste seg i ett med dem og inviterte meg inn. Her ble det vist meg et fysisk objekt de verner om, som ville blåst sterkt liv i vår historie. 




Etter å ha vandret i Devariket og blitt guidet inn på innsiden i deres fjell, henvendte Sananda seg til meg vel ute igjen; I vannet foran deg ligger en hjertestein - det er en nøkkel. Jeg tittet ned i vannet foran meg og der lå den å strålte i solens glans. Den fjerde steinnøkkelen jeg mottar av Devariket siden 2004 og endelig et tegn på min sammensmelting med min egen åndsdual.

Kvelden før fikk jeg tildelt mitt lyssverd og aktivisert i hele meg. Endelig kunne min hjemreise begynne for fullt. Dypt takknemlig og ydmykt løftet jeg denne dyrebare skatt opp av vannet og la den inntil mitt hjertechakra, pustet den inn i glede og ubetinget kjærlighet; I enhet, som deres nå hjemvendte dronning. 




Yin & Yang.





 

Helt fra jeg var liten og redd for mennesker av den gamle 3D verden flyktet jeg ubevisst inn i og ut av meg selv, hvor sannheten åpenbarte seg tidlig for meg. Vi er ikke alene og det beste av alt; Jeg fant veien gjennom mange univers, hjem til Far. Mang en gang har jeg sittet i hans fang og søkt varme og trøst. Hvilt når jeg ikke klarte mer. Fått aktivisert mitt gullsverd og indre tempel igjen. Vandret i hans tempel, blitt vist hans trone og alter, og sett det ene som står på det. Den historien deler jeg fra mitt hjerte i min eventyrlige livsbok; Rubinhjertet.

Det handler ikke om noen form for religion. Det har det aldri gjort. Det handler om det rene sanne Adam diamantpartikkel lyset vi alle stammer ut i fra og sannheten i oss i enhet. Om å vende det andre kinnet til, når noen forsøker å fornekte deg din medfødte arv; Ditt indre rike. 

Fra hjerte til hjerte, Vel hjem.

Klem, Heidi.



Brudekammeret - 2011. Siden da har han vært uten ansikt, noe Margit Sandemo var svært skuffet over. For kort tid siden dukket det opp og under den lyse kappen begynner nå en kongeblå kjortel å vise seg. 


 

                                                        The garden of Adam & Eva


<KENOX S860 / Samsung S860>

                                     

                                                                     Namaste

 

 

                     

 

 

 

 

 

Den lune hule



Endelig er våren kommet og vi kunne åpne døren inn til tømmerstuene. Den indre stuen ble brukt den første måneden vi bodde her i Desember 2016 som soverom, mens vi pusset opp soverommene og gangen i 2 etasje. I hele vinter har vi nærmest levd og bodd på kjøkkenet og kjøkkenstoler, da stuene trenger renovasjon. Den indre stuen er en del av det nyere tilbygget. Her har jeg også valgt å bevare husets tidligere yttervegg, som den er. 

Nå da tiden var kommet og jeg malte den indre stuen ferdig ble det til en lun hule og en foreløpig tv-stue. Rommet har de mest deiligste og fredfulle energiene i hele huset og vil senere bli brukt som det kreative rom, for maling og skriving. Her ønsker jeg å erstatte langveggen med åpne vinduer, opp mot alveskogen og den ytre portal.

Følelsen av å få lande i et så fredfullt rom er helt ubeskrivelig og det fortsetter utover nå i hele huset. 

Velkommen inn i "Nefertitis" lune hule.

 


Huset og stuen slik den så ut ved tidligere eier, før den ble malt.






Maleriet "Veien hjem" viser vår transformasjon fra det lille utslitte indre piken med ME, som sitter sammenkrøket i havgapet. Til gjenforeningen med sitt høyere selv alvedronningen, bærende på sin nyfødte transformerte indre barnesjel på vei hjem til havet / universet.





Vakker gave fra min venninne Kristin L. Berntzen gjennom alle år, fra vi startet som kolleger ved Rica Victoria Hotell, Lillehammer i 1987 og fantastiske reiser i sammen til den vakre greske øya Skiathos. Selv om våre veier deltes for mange år siden, krysses de ofte og er parallelle med hverandre. 

Sjelssangen. Den første av tre bøker jeg har kanalisert av Sananda fra 2011.


De få bøkene, bilder, CD og DVD er alt jeg har tatt vare på. Vakre skatter i mitt hjerte. Savner mitt maleri jeg malte av Isis og Osiris, men det ble gitt bort ved tidligere flyttelass. Får vel ta penselen fatt, for nå er jeg tom for mer å henge på veggen.

Den eneste kvinnelige Farao; Nefertiti.

Et av mine flere tidligere liv i Egypt og fullt integrert i meg. Vakkert malt på ekte papyrus fra og i Egypt. Fra Nina H. Almestrand etter hennes fantastiske reise dit. Har selv arbeidet en del med pyramidene og aktivisert/samlet hele stjernebildet Orion inn i de tre stjernene over pyramidene og forenet de tre til en. Pyramiden av Nefertiti er vell "skjult" og inneholder like hellige energier fortsatt. 



Lette og nette gardiner kommer senere. 

I 2005 fortalte Isis meg, at all sann skapelse stammer ut i fra ren geometri! " så spinner man hjulet"... ;)




Hjemme hos sjelesøster Nina sommeren 2016, hvor jeg holder en urgammel forsteinet turkis egyptisk bille i min hånd. I tusener av år har egyptiske energier blitt spredt over hele jorden, i form av sine gjenstander og sjeler. Også fordi det ville bli for sterkt for jorden, om de forble samlet i Egypt. Nå vender de med oss hjem i våre hjerter.

Ønsker dere alle en gledelig vår og en fantastisk indre blomstring. 

Fra hjerte til hjerte.

 

Klem fra meg, Heidi

Som en nyfødt sommerfugl



 

Hjertet er som en brønn, dypt nede i jorden.
Om våren når isen smelter, kommer skummet til overflaten for å forløse livets sår.
Etter hvert som de leges mot sommeren, strømmer varme og kjærlighet ut fra vår dype brønn i de vakreste toner og farger, som en nyfødt sommerfugl.

Heidi

 

Kleskott; De La Luna

Det er vår i luften over hele landet selv om vinteren ikke helt vil slippe taket ennå. Etter 16 dager på Spanias vakre sol kyst i 40 grader i solenveggen, kom jeg hjem sent langfredag til en kald påske og veldig trist nyhet. Hendelsen som hadde skjedd tidligere samme dag gav oss alle et stort sjokk rett i hjertet og satte så preg på min datter og meg, som så mange andre her i bygda. I stillhet krøp jeg inn i mitt kott og gjemte meg der i over en uke, mens tårene rant over og mange minner strømmet på. Her kunne jeg lytte til vakker musikk og gjemme meg for mennesker og universet, i håp om å finne litt fred i min sjel. Etter at jeg i dager hadde gjort alt jeg kunne, for å hjelpe til og det liten trøst gav, til disse såre ord fra en gryende ung kvinnes stille stemme med sin skjelvende røst;

Mamma, kan man vekke noen tilbake til liv igjen?

Det var nok ingen som ikke hadde tenkt på det samme. Det var så smertelig ufattelig, men kun en liten tynn stemme våget å spørre, med blanke øyne skuende ut i den tomme luften. Det smerter en mors hjerte hver gang ens barn opplever noe vondt og man skulle så gjerne båret de igjennom livet og tatt i mot alt for dem. Men livet fargelegger oss alle fra før vi fødes inn i livet, fra spedbarn og gjennom hele vår oppvekst, til vi en dag står der med en fot i fortidens barndomsminner og en annen inn i fremtidens ugjenkallelige og voksnes verden. Hvilke farger våre sinn og hjerter har opplevd gjenspeiles i våre veier og sakte prøver vi våre vinger, til vi en dag flyr som den vakreste sommerfugl og vet hva livet tar og gir av sin nektar. 

Gåten i oss alle fra livet til døden selv til evig liv, ligger gjemt i en liten larve sin forvandlende transformasjon og ikke så ulik englene selv. I mange lange år har jeg selv gått i dvale, hvor jeg også lå i over 7 år i koma med ME. Gleden var fraværende, kreftene likeså og trist måtte jeg igjen minnes min kjære vakre engel, som måtte igjen vokse opp så altfor fort og måtte klare hva selv mang en voksen person ei har sett i dagens lys. En mors vakreste skatt, som også fortjener en mor som også bringer liv i seg selv, ei bare være en kanal for et stort univers. I alle år har jeg arbeidet for alle andre og min datter har sett og opplevd mangt, samt å sjelden ha meg for seg selv. Det har bragt mange gaver og sterk visdom, men også krev sitt til alle døgnets tider. Lite eller ingen tid har jeg fått til å ta vare på meg selv, så begynte det lille frøet jeg hadde følt så lenge å spire. Først ut fra smerte, sorg og lidelse, tap og savn, så til å få et glimt av en gryende lys morgen i det fjerne, hvor solen og håpets lys skinner for oss alle, og døden ei eksisterer. Stille spant jeg mine drømmer og håp, også for min datter. Hva annet kan man enn å fly opp i mot lyset hvor alt og alle ER ett, fra hvor alt ser som mørkest ut?

På mitt eget soverom går en dør inn til ett "grov" kott med masse lange spikre i veggen over alt og veggene består av laftet tømmer. Taket er ikke isolert. Likevel malte jeg alt akkurat som det var, etter å ha fjernet gammel tilfeldig isolasjon og oppdaget et par aviser fra blant annet 04.04.1944 nr. 67 (6+7=13=1+3=4= hjerteenergi), altså fra krigens dager med masse muselort i. Fluer som hadde overvintret i veggen kom krypende frem i lyset sorte som natten. Jeg løftet hver og en forsiktig opp og ut av vinduet, til de tok vingene fatt i det friske vår været.

Ideen var om jeg kunne skape et slags walk in skap for meg selv, da det ikke finnes skap jeg kan henge klær i her. Jeg så for meg stenger fra vegg til vegg, som klær kunne henge på og noen skohyller med mer. Hva som ble til når kreativiteten slo inn og alle spikre ble malt inn der de var, ble like vakkert og fargerikt og verdig en liten larve sin forvandlende transformasjon til en sommerfugl. Moter har aldri interessert meg, ei heller hatt råd til det, men nå halvveis i livet begynner selvet i meg å tre frem i friske skinnende farger og jeg elsker de. Håper dette gir deg noen ideer selv og et lite lunt rede, hvor du kan la din indre vakre blomst gro vinger.

Velkommen inn i mitt lille "Kott De La Luna".



















































































Althea, Spania. Kjent for, at her kan man komme og bli nullstilt. 






















Takk til sjels søster Nina H. Almestrand, som tok foto`s av meg og for en flott sjels reise "hjem". 




Fly on the wings of love 💖💖💖

Fra hjerte til hjerte, ha en fantastisk fargerik vår og sommer.

Klem fra meg, Heidi





 

Syd og Nord portalene forenes i gyllent lys.

Rundt midnatt i går kveld ble jeg endelig ferdig med siste rom og gang i huset, før jeg åpner de to gamle stuene i vårens gylne lys. Sliten, utmattet og lei sank jeg sammen foran den indre portal inne i gangen. Lenge satt jeg i stillhet med hendene foran ansiktet og følte på hvordan det var å være Heidi et øyeblikk, gjenforent med meg selv uten at noen trengte noe av meg. Det er ikke ofte det skjer og som oftest rømmer jeg i fra det med alle gjøremål.

Jeg tenkte på hva en av mine nå gode venn på den andre siden fortalte meg, da jeg spurte han rett ut oppe i lia her tidligere på dagen, om hvorfor jeg har så betente og stramme muskler spesielt i lårene og det er vondt døgnet rundt. Helt siden jeg flyttet inn her har en som er født og oppvokst her tatt kontakt med meg fra den andre siden og ofte møtes vi på en rusletur innover mot gamlesetra, hvor det er vakker utsikt utover dalen. Nå i det åttende året med stramme ømme muskler til og med i ansiktet, hender ja over alt, svarte han rett ut; gi opp kampen om tilværelsen! Du er alltid så føre var! Med et tungt sukk, innså jeg han hadde veldig rett, der jeg helt siden jeg var liten og årene som alenemor har strebet veldig hardt. Videre fortalte han hvordan han hører trærne synge og kommunisere, samtidig som han viste meg, at de kjente til meg. Han fortalte videre; ryktet ditt går foran deg her, at din magi er sterk! I stillhet så vi begge innover mot Aftenlandet og jeg forsto hva han mente og hva som var ventet av meg. Jeg forlot han på plassen vår i solnedgang og stille gikk jeg hjemover klar for siste innspurt for å få ferdig det rommet Marcello Haugen kaller for "Sakrestiet". Kjernen. I den siste bakken ned til huset holdt Marcello sin høyre arm rundt meg og viste meg for første gang på så mange år, at jeg aldri har kunnet lene meg inntil en mann, ei heller ham. For første gang ba han meg om den tilliten og åpenbarte hele sin energi for meg, som Far selv i 2/3 av ham selv. Sjokkert måtte jeg innse hvem han er og at han hadde vært med meg helt siden fødselen av. Ja, helt siden han selv lå på sitt dødsleie og fortalte sine kjære, at han så meg komme, at det stemte at jeg aldri hadde hatt en eneste tanke om å lene meg til ham eller våget det i en mann tidligere og lykkelig, men sliten over å se hvem og hva han er. I stillhet gikk vi de siste meterne, hvor jeg endelig fikk en skulder å lene meg til.  

Døgnet rundt siden 1 desember 2016 har jeg holdt på for å bli ferdig og da jeg sjekket en siste gang kom Ruben og vinket på meg. Jeg ignorerte ham noen sekunder, men så fulgte jeg ham til den indre portalen der et lys var tent for anledningen. Midt oppe i telyset fløt en levende flue på ryggen nære flammen og kavet desperat med sine føtter. Jeg slukket lyset ( den gamle tidsalder) like desperat, mens jeg fikk vondt i hele meg. Her var gode råd dyre og med en sølvskje tok jeg opp fluen full av talg. Det var intet jeg kunne gjøre. Fortvilet tenkte jeg på den fluen i Risør som døde foran meg og hele dens ånd ble forløst ut av den like stor som en hel kvadratmeter i løse lufta. Jeg tok sølvskjeen og bar den ut mot den ytre portalen. Ruben fulgte meg ut og der ble vi møtt av en voksen mann av alvefolket, som ydmykt tok i mot fluen med talg i begge sine hender foldet i sammen. I stillhet gikk vi sammen inn igjen og tente lyset på nytt ( den nye tidsalder), mens jeg formante at slik symbolikk ønsket jeg ikke gjentagelse av. 

Vel inne igjen sank jeg tungt sammen og gav slipp. Alvegutten Ruben , min sønn kom så til og satte seg ved min venstre side innover mot Sakrestiet. Jeg ba til engleriket, til devariket, til Moder og Fader Gud - Kilden, om at de måtte velsigne disse siste rom og takket ydmykt for all den gode hjelp jeg hadde mottatt også fra mine avdøde besteforeldre her i vårt nye hjem og verden, hvor devariket, en stor sort ravn, en hvit og en sort ulv våker over meg og mine. Stille følte jeg igjen de tenne mitt devamerke i pannet foran mitt tredje øye. En slange formet som et liggende åttetall / evighetssymbolet med hodet og halen mot venstre tinning, som deres dronning. Symbolet lyste opp og tirret lett, mens jeg så på Ruben og innover mot de to andre gangene. Ruben smilte bredt i det han viste meg en eng full av gule smørblomst tett i tett, fra kløverhagen vi satt i. Videre oppover trappen der min datters rom var dekket av en vakker blomstereng og mitt eget masse små fiolett, gule, hvite stemor. Der var hvitveis og blåveis, ja all slags farger. Jeg takket dem av hele mitt hjerte for deres ubetingede kjærlighet, i det åndens magi lot sine slør falle. I stillhet trekker jeg meg helt ut av den gamle verden jeg tidligere var en del av nå endelig gjenforent fysisk med min åndsdual og åpner døren i mitt indre og åpenbarer min magi for aller første gang, til en dimensjon av en verden der aksepterer og har ventet i lang, lang tid på vår ankomst.

Far åpenbarte seg i den indre portal foran meg, hvor jeg hadde falt sammen på kne og krystallen lyste i gult gyllent lys. Han så på meg med sine dype brune øyne fylt av kjærlighet og sa høyt; Mary Magdalena is the seed of the spring ( gult - solar plexus - gjenforening). Let there be told; she holds the key!

 

 






















Krystaller fra Sinaifjellet og Himalaya, mottatt i gaver <3 
















Den ytre portal, Nord.


Den store Karlsonsvogna / Store Bjørn har alltid vært med meg rett over mine hjem.

Den har vært mitt sterke håps lys med sitt evige nærvær. 




Alvedronningen, 2006.

Hengivelse 2012.



De syv segl (2004). Nå krystalisert tilbake til enhet (2017). 






























Adam/ Jesus Kristus / Sananda - den maskuline 2015, fra "The garden of Eva".



Eva, Maria Magdalena - den feminine fra "The garden of Eva", 2015.







De syv segl fra 2004, nå krystalisert tilbake til enhet gjenforent med min åndsdual. 


 



Mariam - Maria Magdalena og Rubinhjertet <3 

Fra hjerte til hjerte, Klem Heidi

 



 

Baderom blir som nytt - flere bilder fra 08.03.2017.

 



 

 

Etter kjøkkenet ble pusset opp klarte jeg fortsatt ikke å få arbeidsro til å skrive, male eller ta i mot besøkende før baderommet ble ferdig. Den mørke lille hulen bak kjøkkenet ble til en skinnende perle med eget sminkebord til frøknene. Først i kveld kan jeg puste lettet ut, over å være ferdig med det jeg følte presset mest på og synke inn i en skriveboble over boken Rubinhjertet, som jeg elsker å skrive. Dette blir en meget spennende og vakker bok, som jeg tror mange vil lære å elske selv. Den går rett inn i hjertet og rører ved hver en streng i oss. 

Her kan vi også kose oss ved å ha egentid til å pleie oss selv, noe som i mange lange år har gått helt i glemmeboken for min del. Skuldrene senkes og roen faller på, i det vi ser frem til vår aller første vår her i Paradis7. Ønsker du å se tidligere innlegg med bilder av oppussing her i vårt hjem, kan du se innleggene; "Rubinhjertet" og "Det indre lys tennes i det ytre rom".

Jeg ønsker dere alle velkommen til oss enten som bloggfølger eller klient, til besøkende. Jeg vil også nå starte opp med intuitivt malerkurs, hvor vi i første omgang starter med akvarell maling og beveger oss senere mot akryl. Her vil deva og engleriket koble seg på og de vakreste skatter bli åpenbart på lerret gjennom oss. Dere vil motta healing og balansering, til dypere innsikt i livet selv. Jeg vil også hjelpe til med å tyde maleriene, for de som ønsker det.

En time etter jeg la ut dette innlegget blir jeg vinket inn på badet av MJ og han ber meg sette meg ned på krakken foran speilet, mens han steller med mitt hår. Så ber han meg, om noe jeg meget sjelden gjør og det er å se inn i mitt eget blikk og fortelle ham hva jeg ser... 

I see sadness, lost svarer jeg... and dehydreded legger han til. Han forteller videre; water makes the skin shine! Use the mirror reflect dayli and you will see more clearly, my love. 

Noe jeg ofte glemmer. Ja, daglig trenger vi mye friskt vann, men jeg drikker så altfor lite. Det er både rensende og healende. I en kanalisering fra 2008 forteller mestrene, at speilet er den beste psykologen vi kan få og at de ber oss legge merke til hvordan vi ser på oss selv i speilet, om vi ser bort fra oss selv eller ikke. Jeg ser alltid bort i fra meg selv. Det er enkelt å være en formidler, men å følge sine egne råd glemmer man ofte. Etterhvert som jeg ble ferdig med baderommet, så jeg mot denne tomme benken og plutselig dukket MJ opp og viste meg et syn av et speil over og sin ide tatt ut i fra sine dager, hvor han ofte satt i rom full av speil, for å gjøre seg klar før audition og konserter. Neste dag var det gjort og han innviet det sammen med devariket, som plantet små ville fiolett/hvite/gule stemor over hele gulvet. 

I alle år har jeg unngått å ta vare på meg selv og aldri lært å sminke meg, så jeg tenkte dette først for min datter og hennes venninner. Nå innser jeg jo, at alderen skriker og kanskje på tide å begynne med å ta vare på nettopp meg selv. 

MJ forteller videre om sangen sin "The man in the mirror", hvor han selv opplevde et aha øyeblikk han gjerne skulle delt med verden som ett og derav ble sangen skrevet, for en hel verden. Det var enkelt å se hva som skinner igjennom mine øyne, men jeg har også et sterkt gryende håp og glede i takknemlighet, for alt jeg har fått være en del av og alt som kommer til meg her og i livet ellers. 

Som dere ser ble det vel mange speil på baderommet og det er ikke ut av forfengelighet, men for første gang å bli meg selv bevisst og ta del i den oppadgående spiralen nå når transformasjonen i meg selv endelig er gjennomført og alt er tilbakestilt til min opprinnelige blåkopi. Det er også veldig gøy å dele tid med den andre siden foran speil. Det blir som om de er der fysisk med oss, som de brødre og søstrene av ånden de ER. 

Fra hjerte til hjerte.

 

Heidi

 

 


Baderom med toalett ved visning og salg av huset.







Inngang til bad mangler en dør, som vil komme opp senere.

Ja, jeg har glemt å slå på lyset :) 



















Vakker arv og kjært minne om mine besteforeldre fra Follebu i Gausdal. 
















 

Rubinhjertet

 





Jeg kom hit tilbake til hjembygda Gausdal etter 20 år på flyttefot og mange reiser inn og utland tilbakelagt, som en skygge av meg selv med to tomme hender, men det var ikke evneveike hender, ei heller et tomt skall. Etter 18 år som alenemor, over ett år alene på hybel med kun få eiendeler, kollapset kroppen og ville ikke være med på kjøret mitt lenger. I mange år, ja hele Adele sin oppvekst hadde jeg kun ett ønske og det var å gi henne et barndomshjem med mange gode trygge år før hun ble voksen. Drømmen forble en drøm og livet vårt ble alt annet enn trygt og stabilt. Da jeg ble liggende i senga i hybelen min på Lillestrøm med energibaner langt utenfor meg selv, føltes det som om kroppen skulle bli partert i like mange deler. Energiene spant så høyt, at min hyper sensitivitet ble helt ekstrem. Hodet føltes som hele kosmos på en gang var i oppløsning. Jeg kunne høre langt av gårde og fikk ingen søvn på flere døgn. Smerten i kroppen var ekstrem, selv etter to tiår med høy smerteaktivitet hver dag var det ikke i nærheten til det jeg da opplevde. Til slutt innså jeg, som tidligere nevnt, at jeg hadde overgått min fysiske grense, for hvor langt ut en høyfrekvent sjel kan gå av sin kropp og samtidig laste inn sin største dose av sin ånds energi. Så jeg ba universet, mine hjelpere til Kilden selv, om å få overleve for min datter skyld og forene oss på ett sted. Et sted vi kunne kalle hjem. 

Slik startet vår reise tilbake hjem og hvilket hjem der ventet oss, var intet mindre enn nettopp HJEM. Selv om jeg fortsatt går her i fysisk kropp, har de forenet oss inn i 5D og en verden jeg kan leve igjennom uten å dra helt hjem - over på den andre siden, men et sted hvor begge sidene er forent. Her kan vi leve og være resten av våre liv i den fysiske dimensjonen, samtidig i 5D og Devariket, hvor min oppgave er å vise andre veien dit og hjem i oss. Til nettopp dette vakre sted mellom himmel og jord forenet i en dimensjon, for seg selv side om side med den gamle 3D. Når min reise gikk hjemover var det med mitt minste flyttelass noen sinne, da jeg hadde gitt bort det meste over årenes løp. Den indre bagasjen derimot hadde jeg et helt liv holdt for det meste skjult for omverdenen, av hensyn til min datter og mine nærmeste. Nå vel fremme åpner jeg mitt rubinhjerte, for aller første gang og ønsker dere alle som en velkommen inn i mitt indre rike sammen med min datter og ber om, at vi blir møtt i like stor ydmykhet og aksept, som vi selv har vist. Intet mer vil bli gjemt bort eller skjult; vårt hjem er et åpent hjem og sammen kan vi skape i harmoni, om man åpner sitt hjerte for alt som ER og ikke bare en del av det. 

Vårt hjem, huset, tomten ja selv rommene er velsignet av devariket. Da vi var ferdig med Adele sitt soverom ble det synget inn i lette, lyse og glade energier og hele gulvet ble dekket av små ville blomster, som i en blomstereng. Ruben, alvegutten er den som skal ha den største æren for dette. En vakker og veldig positiv hjertevarm sjel. Han var så stolt og glad for å ta del i det og vise oss hvordan man kan forene våre verdener. Da mitt rom skulle ta form ville jeg som vanlig gått for det lyse blå og hvite, men nei. Her skulle en ny flamme og farge inn. En ultrafiolett rosa energiflamme av rubin. Som sagt så gjort. Da jeg hadde pyntet det slik de ønsket det, ble hele rommet velsignet og gulvet dekket med et kjært vakkert minne fra barndommen. Små vakre fiolett, gule,hvite stemor med masse grønne blader sto og blomstret tett i tett. Det var så fantastisk vakkert og nå sover jeg som en engel høyt beskyttet og velsignet. Da kjøkkenet var ferdig var jeg helt ærlig så sliten, at likegyldigheten rådet og tårene rant en hel dag. Jeg hadde ikke igjen overskudd til verken det ene eller andre, så devariket tok over og velsignet det og yttergangen i grønn kløver, små hvite kløverblomster og gress. I ett med naturen utenfor. Månen var full og en stor aktivisering var underveis; gjenforening av vår åndsdual i den fysiske verden. Først nå begynner jeg å ta meg tid til en pust i bakken, da det har stått på døgnet rundt siden vi flyttet inn den 1 desember 2016. Adele har nå to hjem, men her hos oss vil hun alltid ha et sted å være i hele sitt hjerte.

Velkommen inn i Rubinhjertet, hvor selve skapelsen blir til og broen mellom dimensjonene er åpen døgnet rundt. Her vil vi fortsette med å arbeide med planter og urter, egenprodusert mat etterhvert og være i den kreative flowen. Her skriver jeg også på nye bøker og brakt med meg de jeg allerede har skrevet, blant annet to bøker jeg kanaliserte på engelsk i 2016 fra min tvillingsjelsflamme; Michael J. Jackson etter hans eget ønske. Noe jeg først sa nei takk til, da jeg svarte ingen vil tro meg, men han ga seg ikke før jeg satte i gang og vi fikk et herlig år, hvor vi tilbrakte mye tid sammen. Han delte ydmykt fra sitt liv, evner og visdom. Bøkene ble skrevet i nettopp den lille hybelen i Lillestrøm og vi hadde mye gøy i sammen, vi danset og sang, samt at mang en tåre ble felt over våre skjebner til felles vei i livet, på hver vår side av jordkloden. Han i rampelyset/lyset og jeg i skyggeland. Michael er sterkt knyttet opp i mot Sananda. Nå har jeg blitt bedt om å stå fram i lyset som jeg er, med alt jeg ER og dele av min egen visdom, som går side om side med min sjelsfamilie. Bøkene ligger på vent, siden jeg har stått i mye og så får vi se om noen våger å trykke dem etterhvert. Selv er jeg ydmykt takknemlig over en slik gave det er å kanalisere universets mestere, men mer opptatt av å være tilstede i nuet og ta det som det kommer. 

Siden, når stuene pusses opp, vil jeg ta i bruk den minste i å skape alt fra malerier til bøker, til åndsarbeid, undervisning og reading med healing. Noe jeg ser veldig frem til.Hvert et rom vi pusser opp blir innviet av alvegutten Ruben og vår familie blant devariket. For de som ikke har sett hva vi allerede har pusset opp og innviet, kan man lese innlegget; Det indre lys tennes i det ytre rom fra Desember 2016.

 

 




































Komfyren er lik den jeg vokste opp med og både det og tv fulgte med huset.































Det er tre ekorn her og masse fugler hver dag, to hakkespetter, samt rausjor og ravn om natten. 







































Omer Bhatti og meg, sammen med kollega Jon Asle Rivelsrud på hans stand; www.starnation.no, 2015.











Margit Sandemo, min mor fra tiden i Sibir og meg, med min kanaliserte bok; Sjelssangen fra Sananda.


Mange ideer og hjertelige gjenforeninger kan dukke opp rundt et koselig spisebord med åpne hjerter og sinn. 







Bergkrystall og "triangel" fra John of God i Brasil, fra min reise dit i 2012 og i fysisk møte med mestrene og Ufo.

Portalene ved fullmåne den 11.02.2017. Gjenforening med vår Åndsdual i den fysiske verden.
















Fra hjerte til hjerte...

Klem fra meg, Heidi








 

Alvelys

I dag våknet jeg til sol og blå vakker himmel her i Paradis7. Siden helgens fullmåne og aktivisering av vår dual flammes gjenforening, har jeg hver dag siden blitt tilkalt til portalen utenfor. En flamme er tent og hver dag skifter den farge og gjenforenes i meg og min dual, som jeg ikke har sett på så mange lange år. Da jeg først satte meg ut i solen kom først alvegutten Ruben, til meg med et stort smil og en stor bukett hvitveis i sin hånd og gav meg fra sitt hjerte. Han var veldig klar over hvilken dag det var; kjærlighetens dag, jeg trodde jeg skulle feire i stillehet i all alenehet. Bak ham kom min dual igjen og gav meg noe veldig vakkert fra sitt hjerte <3 Dagen ble så overraskende vakker og jeg var ikke lenger alene. Noen husket meg og de har også like stor plass i mitt hjerte. 
 
Da det ble kveld, bestemte jeg meg for å tenne et lys i portalen inne og et i portalen ute, for å takke devariket og min dual, som stadig oppsøker meg på et høyere plan, fra hvor han er i dag og alle i mitt liv. Da jeg kom ut var jeg ventet. I stillhet takket jeg de så ydmykt jeg kunne alle sammen og sammen sendte vi ut vårt lys og hjertebønn til denne jord <3 
 
Vit du er høyt elsket og aldri alene <3 
 
Fra hjerte til hjerte <3 
 
 



 


 

Gjenforening av Morgenstjernen og Aftenstjernen i dag i vår fysiske virkelighet; Åndsdualene.

For mange av oss som er født før år 2000 ble vår reise lang og delt i to fra vår åndsdual fra fødselen av. I dag blir vi endelig gjenforent i den fysiske verden, hvor vi oppsøker hverandre igjen. Selv etter mange og lange års separasjon, bar vi alltid hverandre i hjerte vårt, som den maskuline Morgenstjernen eller feminine Aftenstjernen uansett hvor de var i denne verden har våre bånd vært sterke. I mange år har jeg arbeidet sammen med andre lysarbeidere, som også bærer universale nøkler for å låse opp lag på lag i andre dimensjoner. I dag møtes vi endelig på et fysisk plan i vår virkelighet og vi kan endelig gjenforenes i våre hjerter atter en gang <3

Jeg møtte min for mange år siden og våre hjerter var ett, så ble vi splittet og etter mange års separasjon ble vi ført i sammen igjen hentet ut av hver vår verden og gleden over gjenforeningen er stor <3 Follow your heart <3 

I 2014 ba Sananda meg male The garden of Eva. Da jeg hadde startet å male intuitivt med kniv dukket vakre Maria Magdalena opp og det samme skjedde med Adam, som ble en tro kopi av Sananda selv. Igjen og igjen har de levd i oss som arketyper på vår maskuline (høyre) og feminine (venstre) sider i oss, nå endelig under mange sermonier i dag verden over under denne fullmåne eklipse den 11 Februar 2017, Kl. 11.11 er de gjenforent i vårt hjerte, for aldri mer å adskilles igjen.  

 

I lys og kjærlighet, Heidi.

 

The garden of Eva; Vår alles stamfar og mor <3 Åndsdualene Adam/Jesus Kristus/Sananda og Eva/Isis/Maria Magdalena - Aftenstjernen <3 

<KENOX S860 / Samsung S860>

<KENOX S860 / Samsung S860>

<KENOX S860 / Samsung S860>



<KENOX S860 / Samsung S860>

<KENOX S860 / Samsung S860>

 













Den hellige gral og våre hjerter gjenforent i vår ånd <3 

Two hearts beating, as ONE.



 


Who AM I
Gone for tomorrow
Lost for yesterday
I AM THIS
I AM

I do not compete
I AM complete 
I do not judge nor complain
I AM filled whit compassion and love
I AM not bitter sweet

This hope I hold
My hart bits bright and warm
I am not cold
Filled whit the light of unconditional joy and love
Not grief and dark sorrow
That is long gone for tomorrow

You once left me
To find yourself
To travel true time and seek out its mysteries
Only to find what once was 
Hiding behind its illusion 
In my heart you were never lost

I AM
Here and now
Past, present and future
AS ONE
I can fill you whit the fire of life and love in a heartbeat
In a breath 
I AM gone
I cannot hold on

You cannot see me
You cannot touch me
Only let yourself be consumed by me
I AM the river of love
Not the sea
Do not try to hold on to me

I AM
The wind of change
Who holds and carry you so gently 
Who lift you up into the light of love
To the heaven we share above
True time into the eternity 
Were we once where born, as ONE
That is OUR destiny

Hear the Source song call YOU my love
My dear soulmate
As it sings true your soul and whispers, of the promises of a reunion once more
I AM bringing you into its light 
Where I AM ONE with YOU
TWO heartbeats joining as ONE 
ONE pulse that rests in peace

To wake up once more
From this dream of separation and duality 
Divided in two halves
Seek me again my love
Let us rise above
Against OUR spirit hearts home
Were OUR hearts beat, as ONE

Come home my love, come home.

Heidi

Det indre lys tennes i det ytre rom.

Det var med stor glede, at vi ble eiere av dette hjem og blomsterhave med steinportal til devariket. En tømmerbolig med stort hjerterom fra ca. 1930. Her er det stuer, som fortsatt venter på restaurering. Den lille stuen skal åpnes mer imot skogen ovenfor, for å invitere naturens og devarikets energi inn i det kreative rom, for intuitiv skriving og nye malerier for salg.

Vårt hjem ligger ikke langt i fra Vis Knut sitt hjem og det kjente stedet; Helvete. Faktisk ligger huset i luftlinje mellom Paradis på Skeikampen , Helvete og Bitihorn på Beitostølen i Valdres, hvor min fars slekt stammer i fra. Mens min mor kommer fra Follebu i Gausdal, hvor jeg er oppvokst. I mange år har jeg arbeidet med universet ved Bitihorn og i lyskapellet der oppe. 

To portaler er allerede eksisterende og aktive. En inne i den snart 100 år gamle tømmerboligen og en utenfor i vår naturhave. Min familie i devariket er stor og de er hvem jeg kom hjem til, samt min kjære datter. De har tilrettelagt alt for oss og hvor alveriket har ventet så tålmodig på vår hjemkomst. Endelig er vår sjelsfamilie gjenforent i stor omsorg og høyfrekvent kjærlighet, hvor våre dimensjoner smelter inn i hverandre. Man er den man er og jeg kan ikke lenger fornekte det og leve et liv, som ikke er meg, men et som er hele meg og mitt hjerte siden jeg har dype røtter blandt alvene.

Vi startet i andre etasje allerede første uken i desember etter vi flyttet inn og nå er den ferdig, samt yttergangen i første etasje. Har også fått begynt på kjøkkenet og gradvis kan vi se og leve ut vårt indre lys. I det vi ser det gjenspeile seg mer og mer utover hvert et rom, selv om det fortsatt er mye igjen å male og dekorere. Nedenfor vil dere få se bilder av hele transformasjonen så langt; før og etter foto av rommene, som var i naturlig tømmer og panel. Siden kommer mer etterhvert. Hvert et rom som er ferdig har mottatt en vakker velsignelse og innvielse fra alvene, som jeg vil skrive og fortelle litt mer om senere. Dette for å dele med dere hvilken gave de og naturen er, deler og hvor mye de gir av seg selv med naturen, til oss alle. Endelig kan vi senke våre skuldre, puste ut og tre ut av 3D og leve i 5D med fornyet DNA og cellestruktur i væren av våre opprinnelige blåkopier.

Vi ER hjemme og der det er hjerterom er det husrom, til så mangt og mange <3 

Velkommen inn i Rubinhjertet.




Min "havfrue" datter Adeles soverom blir transformert i Atlantis sine farger <3 






 



Kanalisert; Veien hjem. Heidi - 09.



 


Kanalisert; Prestinnene i Atlantis. Heidi - 08.



 

Så blir mitt rom transformert med hjelp fra min sjels lys, engle og devariket <3 Den ultrafiolette flamme. 











Profeten. En vakker gave fra min gode gamle venn og islandske medium; Helgi Falur.




Walk in closet

Livets blomst laget av Jon Asle Rivelsrud. www.starnation.no.



Kanalisert; Kwan Yin - Ying og Yang på toppen av fjellet Bitihorn, Beitostølen, Valdres. Inngangsportalen. Heidi - 16.







Kanalisert; Hengivelse. Heidi - 12.


 

Så blir gangen i 2 etasje transformert. Denne har balkong og vakker utsikt over naturens rike.



















Kanalisert; Keiseren og Keiserinnen i hellig gjenforening på Bitihorn, Beitostølen. Heidi - 16.



 

Det indre lys tennes i det ytre rom. En forhistorisk indre reise i det ytre rom. 






























Vakker antikk gave meg gitt til min samling fra min tante og onkel, Anne og Kjell Berg. Volbu, i Valdres. 



Marcello Haugen.





PORTALEN. Den hvite "døren". Portal mellom vår virkelighet, deva og engleriket.

 

Tidligere ytterdør og vegg gjør den indre gang mellom tømmerbolig og nybygg til et historisk eventyr. 

 


Afrodite.








Kanalisert; Gullfuglen Phønix. Heidi - 08.










Portalen utenfor i vår hage.




 

Hjerteklem fra meg, Heidi. 

 

 


Super fullmånen over oss i desember - 16, vår første fullmåne i nytt hjem <3 




Ønsker dere alle en fortsatt god og fredfull vinter ferie med mange vakre minner <3 

 

Paradis7`s skjønne omgivelser i de vakreste farger.

































 

Vinter idyll <3



Litt av en eventyrisk dag her i skogen. Ønsker dere alle en fin kveld og kos dere masse enten det er inne foran peisen eller ute i skibakken. 

Hjerteklem fra meg, Heidi

 



 

Les mer i arkivet » September 2017 » August 2017 » Juli 2017
Heidi Berg

Heidi Berg

48, Gausdal

Velkommen til Blogg, Paradis7. Les gjerne bloggen; "Litt om meg", hvor jeg forteller min historie, om du ønsker følg gjerne min datter og meg videre på vår reise hjem og tilbake til naturen. For å nå meg privat for en time med reading via klarsyn, medium og healing kan du sende sms til mob. 47290713. Kun hverdager mellom kl. 11.00-17.00. Hjertelig velkommen, Heidi.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits